Lokalt folkehelsearbeid i Norge – helse i alt vi gjør?

Summary

The Norwegian Public Health Act of 2012 focuses on social justice in health, aiming to address social inequalities in health outcomes. It is grounded on five key principles, including sustainable development, preventive measures, and community participation. The Act assigns significant responsibility to municipalities for public health services, emphasizing the need for a comprehensive approach to tackle social health disparities. The script discusses the challenges and progress in implementing the Act, highlighting the role of multilevel governance and the importance of coordination among different sectors.

Takeaways

• 🇳🇴 Norway implemented a new public health act in 2012, continuing a long history of public health regulation in the country since 1860.
• 🌟 The act is founded on five key principles, with a focus on social justice in health, aiming to address social inequalities that arise from societal conditions.
• 🏥 Municipalities have a significant responsibility under the act, as they house all services crucial to public health efforts, including schools, kindergartens, and elderly care.
• 🔄 The act emphasizes a holistic approach to health, with a strong directive for municipalities to have an overview of health conditions, challenges, and vulnerable groups within their community.
• 📈 A new requirement is that municipalities must anchor health-related issues in their municipal plans, which are subject to state supervision to ensure compliance with the law.
• 🏛️ The act also introduces a coordinated effort across different levels of government, including county and state levels, to promote multilevel governance in public health.
• 📊 The project 'Health in All Policies' studies how municipalities develop new public health plans and is financed by the Norwegian Research Council from 2012 to 2015.
• 🤝 The script discusses the importance of inter-sector collaboration, which has been a challenge to implement despite being a buzzword for many years.
• 📉 There is a noted difference between what the state prioritizes and what municipalities consider important, especially concerning incentives and funding分配.
• 📈 A survey conducted in 2011 showed that municipalities had different focuses from the state, with more emphasis on lifestyle and 'Friskliv' initiatives.
• 🔄 There seems to be a positive development in municipalities with more appointing of public health coordinators and an increase in cross-sector collaboration.

Q & A

What was the purpose of introducing the new Public Health Act in Norway in 2012?

The new Public Health Act aimed to modernize and address public health issues more comprehensively. It focused on social justice in health, sustainability, and promoting public health across all sectors of society. It was designed to give municipalities a greater role in addressing health inequalities and ensuring coordinated health efforts.

What are the five core principles of the 2012 Norwegian Public Health Act?

The five core principles are: 1) social justice in health, 2) addressing health determinants, 3) sustainable development, 4) preventative and health-promoting measures, and 5) participation from various sectors of society, including citizens and users.

How does the new law differ from previous public health laws in Norway?

The new law strengthens the role of municipalities by requiring them to assess local health conditions and health inequalities, integrate public health into municipal planning, and coordinate efforts across sectors. Unlike previous laws, it includes clear oversight mechanisms from the national government to ensure compliance.

Why is social justice in health a significant focus in the Public Health Act?

Social justice in health is crucial because health disparities are often the result of social conditions. The law emphasizes addressing these disparities by focusing on the social determinants of health, such as housing, employment, and education, to create a more equitable society.

What is the role of municipalities in the Norwegian Public Health Act?

Municipalities have a central role in implementing public health policies. They are responsible for overseeing local health conditions, identifying vulnerable groups, and addressing health inequalities. They must also integrate public health into their municipal plans and ensure coordination across different sectors such as education, elderly care, and social services.

How does the Public Health Act promote cross-sectoral collaboration?

The law encourages collaboration across various sectors, including education, social services, and health, to create a holistic approach to public health. It emphasizes that all sectors should work together to address health determinants and improve overall public health outcomes.

What challenges do municipalities face in implementing the Public Health Act?

Municipalities often struggle with organizing and prioritizing their public health efforts due to limited resources and competing responsibilities. Many municipalities are still developing the necessary oversight mechanisms and cross-sectoral collaboration structures.

How does the law ensure accountability and oversight at the municipal level?

The law requires municipalities to integrate public health into their planning processes, which are subject to state oversight. The national government conducts inspections to ensure that municipalities comply with the law and follow through on their public health commitments.

What is the role of public health coordinators under the new law?

Public health coordinators are key figures responsible for overseeing public health initiatives within municipalities. Their role involves ensuring that public health is integrated into municipal planning and that efforts are coordinated across different sectors.

How does the Public Health Act address the issue of health inequality?

The Act addresses health inequality by focusing on the social determinants of health and requiring municipalities to prioritize vulnerable groups. The goal is to reduce the social gradient in health outcomes by targeting policies and efforts toward those most affected by health disparities.

Outlines

00:00

📚 Introduction to Norway's Public Health Act of 2012

The speaker discusses the introduction of Norway's new public health law in 2012, noting that having such a law is not revolutionary as public health has long been regulated in Norway since 1860. The law is built on five key principles, with a focus on social justice in health. It addresses social inequalities in health that arise from societal conditions and emphasizes the importance of targeting health determinants to reduce these inequalities. The law also highlights the need for a comprehensive approach involving all sectors of society. The speaker mentions the historical context of public health, including its consideration as a vital part of addressing poverty, housing, and working conditions. The responsibility of municipalities is underscored, as they house all services crucial to public health work.

05:01

🏛️ Municipalities' Role and Multilevel Governance

The speaker elaborates on the responsibilities of municipalities under the new public health law, emphasizing that they must have an overview of health conditions and challenges within their communities, including social inequality issues. The law mandates that municipalities integrate these concerns into their community plans, which are the primary governance tools and are subject to state oversight. The speaker discusses the concept of multilevel governance, highlighting the need for coordinated efforts across municipal, county, and state levels. They mention a research project studying how municipalities develop their public health plans and the various approaches to policy formation, including the challenges of implementing public health strategies.

10:04

📊 Analyzing Municipalities' Approach to Public Health Incentives

The speaker presents findings from a baseline survey conducted in 2011, before the public health law came into effect, focusing on how municipalities dealt with incentives from the state. There was a significant difference between what municipalities deemed important and what the state considered important. The speaker discusses the challenges of implementing public health policies within the framework of new public management, which emphasizes goal structures, time efficiency, and economic effectiveness. They also mention a follow-up survey to assess how municipalities have adapted to the new law and their focus on social health inequalities.

15:06

📉 Progress and Challenges in Implementing Public Health Strategies

The speaker discusses the progress made by municipalities in implementing public health strategies, noting an increase in the appointment of public health coordinators and a strengthening of cross-sector collaboration. However, there is uncertainty about the effectiveness and commitment level of these efforts. The speaker highlights the need for municipalities to develop a comprehensive overview of health conditions and to establish cross-sector collaboration groups, which the majority have done. The role of the public health coordinator is emphasized, particularly their administrative placement within the municipality's structure. The speaker also addresses the issue of social health inequality, noting that while it is a prioritized area, there is a lack of clarity on the specific actions being taken to address it.

20:09

🌐 Broadening the Perspective on Public Health

The speaker suggests that to truly prioritize public health, it must be anchored at the leadership level and integrated into a broader perspective. They discuss the importance of the public health coordinator role in organizing practical aspects and data collection. The speaker also mentions the need for municipalities to understand the relationship between 'Friskliv' (a health service) and 'folkehelse' (public health efforts in other sectors). They conclude by emphasizing the importance of the state providing guidance and support to municipalities in organizing and prioritizing public health efforts effectively.

Keywords

💡Folkehelseloven

The 'Folkehelseloven' refers to the Norwegian Public Health Act of 2012, which is a legal framework for public health in Norway. It is not revolutionary in itself as public health has been regulated by laws since 1860 in Norway. The Act is built on five fundamental principles, emphasizing social justice in health, which is a core theme of the video. The script mentions that the Act focuses on addressing social inequalities in health that arise from societal conditions.

💡Social Justice in Health

Social justice in health is a principle highlighted in the Public Health Act, aiming to reduce health inequalities that stem from social conditions. The video discusses how the Act focuses on this principle by targeting health determinants to address the social gradient in health outcomes within the population. It is used as a foundation for the broader discussion on public health policy and practice in Norway.

💡Health Determinants

Health determinants refer to the various factors that influence health outcomes, such as living conditions, education, and social status. In the context of the video, they are discussed as the focus of public health efforts to reduce social health inequalities. The script mentions that addressing these determinants is a core task for public health work.

💡Sustainable Development

Sustainable development is mentioned as one of the principles upon which the Public Health Act is built. It implies a development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. The video relates this concept to public health by discussing how health promotion and prevention strategies are integrated into the Act.

💡Participation

Participation is a key concept in the video, referring to the involvement of various societal sectors, citizens, and users in public health efforts. It is highlighted as a principle of the Public Health Act, emphasizing the importance of collaboration in achieving public health goals. The script discusses how this principle is applied in the development of public health policies.

💡Municipalities' Responsibility

The script emphasizes the significant responsibility placed on Norwegian municipalities by the Public Health Act. Municipalities are responsible for implementing public health services and addressing social health inequalities. The video discusses how this responsibility is substantial because all services vital to public health work are managed at the municipal level.

💡Health Inequalities

Health inequalities refer to the disparities in health status or outcomes between different population groups. The video discusses how the Public Health Act aims to reduce these inequalities by focusing on health determinants and requiring municipalities to have an overview of health conditions and challenges within their communities.

💡Multilevel Governance

Multilevel governance is a concept discussed in the video in relation to the implementation of the Public Health Act. It refers to the coordinated efforts between different levels of government, such as national, regional, and local, to achieve public health objectives. The script mentions the role of county municipalities in facilitating this coordination.

💡Folkehelsekoordinator

A 'Folkehelsekoordinator' translates to a Public Health Coordinator, a role discussed in the video as being crucial for implementing the Public Health Act at the municipal level. The script explores the importance of this role in coordinating efforts across sectors and ensuring the integration of public health initiatives into municipal planning.

💡Health in All Policies

Health in All Policies is a concept mentioned in the video, which advocates for considering the health implications of decisions across all sectors and policy areas. The script discusses how this approach is integral to the Public Health Act and the broader public health strategy in Norway.

💡Friskliv

Friskliv refers to a health service in Norway, which is distinct from the broader concept of public health (folkehelse) that encompasses health initiatives across various sectors. The video discusses the relationship between Friskliv and public health, and how the Public Health Act might affect their integration.

Highlights

Norway introduced a new public health act in 2012, continuing a long history of public health regulation since 1860.

The new public health act is based on five fundamental principles, with a focus on social justice in health.

The act emphasizes addressing social inequalities in health that arise from societal conditions.

The act's core mission is to reduce social gradients in health by targeting health determinants.

The act calls for a comprehensive and holistic approach to public health from all sectors of society.

The act includes principles of sustainable development, prevention, and health promotion.

Participation from various societal sectors and citizens is encouraged by the act.

The Norwegian act is seen as radical, revitalizing the principles of health determinants.

Municipalities have a significant responsibility under the act, as they house all services vital to public health work.

The act requires municipalities to have an overview of health conditions, challenges, and vulnerable groups within their community.

The act is anchored in the municipal plan, which is a key governance tool for municipalities.

The state will supervise the municipalities' adherence to the act through the municipal plan.

The act also emphasizes a coordinated effort at the county and state levels.

A project is studying how municipalities develop their new public health plan within a multilevel governance framework.

The project is financed by the Norwegian Research Council and runs from 2012 to 2015.

The project is based on a political science tradition, studying policy formation through various approaches.

The project focuses on themes such as co-governance, health in all policies, and municipal services.

The project found that there is often a gap between what the state incentivizes and what municipalities prioritize.

The project's surveys and interviews reveal that municipalities are beginning to focus more on social health inequalities.

The role of the public health coordinator is highlighted as crucial in driving the implementation of the act.

The project suggests that municipalities need help organizing and utilizing health overviews to align with the act.

The act has laid strong guidelines for municipalities to integrate public health into their plans, which are being taken seriously.

The project indicates that there are positive trends in the development of public health within municipalities.

Transcripts

Norge fikk en ny folkehelselov i

2012 og det å ha en folkehelselov er jo

ikke veldig revolusjonerende i seg selv

folkehelse området har jo vært

lovregulert veldig lenge i Norge helt

siden 1860 da vi hadde vår første

vek fra de klassiske temaene

sykdomsforebygging og

hygiene så det vi kan si at loven bygger

på fem grunnprinsipper og det første er

dette med sosial rettferdighet i helse

og dette kan jo nærme oss på ulike måter

men i denne loven så er det fokus på lov

helsens

står i dette som jeg faktisk oversatt

fra det som helseministeren presenterte

på ri konferansen for noen år siden det

var på engelsk hvor det heter at sosiale

ulikheter oppstår av samfunnsforholdene

menneskene er født i vokser opp i og

lever i sosiale ulikheter i helse former

en gradient i befolkningen og utgjevne

den sosiale gradienten ved å rette

innsatsen mot helsens determinanter er

en kjerneoppgave for folkehelsearbeidet

rettferdig for det in er god

orell og helhetlig innsats fra alle

Samfunnets sektorer

Eh det er også noen flere prinsipper de

bygger på og det er da det vi sier en

bærekraftig utvikling holdbar utvikling

før var prinsippet altså et forebyggende

og helsefremmende prinsipp og også dette

med deltakelse fra ulike

samfunnssektorer men også fra borgere og

brukere så sånn sett så er jo dette en

veldig Radikal lov og hvis vi refererer

til eksempel til Elin iona kick Bush som

gjerne går helt tilbake til 1800-tallet

når hun snakker om folkehelse

til da også folkehelse ble betraktet som

en viktig del av at det var helsens

bestemmelser den gangen også klart

fattigdom boligforhold arbeidsforhold og

så videre så sånn som jeg ser dette på

mange måter en revitalisering av disse

determinant

prinsippene det som er spesielt med den

norske loven er at kommunene har et

veldig stort og tungt ansvar Eh Eh det

er og det

er veldig mye Fordi at alle tjenestene

finnes i kommunene alle tjenestene som

er viktige i i for folkehelsearbeid det

eh hvis vi tenker på det skole barnehage

eldreomsorg alle de tjenesteområdene som

vil ha betydning finnes der så som Finn

Didriksen sa på sin innledning i morgen

Det Det er en tung bør på kommunene på

mange måter det er der hovedtyngden

ligger eh når det gjelder å utjevne

sosiale helseforskjellene og også å få

til denne helhetlige

tilnærmingen

eh

og og det som vi kan

eh og det som er helt nytt altså som er

viktig prinsipp er at vi har hatt lover

før som har lagt ansvaret på kommunen

for helhetlig få et helhetlig

forebyggende og helsefremmende arbeid

Det nye er at det er forankret nå i en

helhetlig folkehelselov og det knyttet

noen krav til kommunene og det er at

kommunen skal ha oversikt over

helsetilstanden de skal ha oversikt over

de utfordringene som finnes og de skal

også ha oversikt over de de utsatte

grupper men også dette med

den sosial ulikhet problemem stillinger

i sin kommune og det kan man si at Ja ja

det kanskje har kommunene hatt før men

det som er spesielt er at det skal

forankres i kommuneplanen og

kommuneplanen er er jo kommunenes

viktigste styringsverk middel og det er

også det styringsverk middelet staten

har for å påse at kommunene følger opp

en lov sånn at det er et staten

gjennomfører tilsyn med kommunelov gning

og de fører tilsyn også med

kommuneplanen sånn at det som gjør dette

sterkere i forhold til tidligere lovverk

er nettopp også den muligheten til den

statlige

styringen og samtidig så skal også det

ikke bare være en forankring i kommunene

men også på fylkesnivå lens nivå i

fylkeskommunene og det statlige nivået

så det skal være en koordinert

innsats og fylkeskommunene i Norge har

fått en særlig rolle i å være eh

pådrivere fasilitatorer overfor kommunen

en rolle de har hatt i en del år men som

også har blitt forsterket av

eh

folkehelseloven så jeg leder et prosjekt

som studerer kommunen hvordan kommunene

utvikler den nye

folkehelseplan of health multilevel

governance of policies aimed at families

with Children kort Sod Mifa og det er

finansiert av Norges forskningsråd og

løper fra løpte fra 2012 og til neste

sommer 2015 skal jeg si litt hvem som er

det er

hemelsoet i Vestfold eller Høyskolen i

busker og vestvold som det heter nå og

det springer vår vårt prosjekt springer

ut fra en statsvitenskapelig eh

tradisjon så vi studerer mye

politikkutforming gjennom ulike

tilnærminger

eh som er litt viktig å si det er tre

temaer Det er dette som heter samstyring

helse i alt vi gjør og kommunene så jeg

skal si litt om hver av de og hvorfor

hvorfor det er interessant å studere

kommunene i et samstyring perspektiv for

veldig ofte innenfor folkehelse området

så roper man etter implementering og

ofte så tror man at det er kunnskap

fører til implementering men det er jo

ikke eh slik det

virker fordi politikere kommuner kommune

politikere andre politikere De har ikke

alltid den samme agenda som

folkehelseforeningen

i alle de nordiske land er ikke bare

basert på en topp Down styring gjennom

lover det er også en rekke kommuner har

også en veldig høy grad av

selvstendighet til selv å prioritere og

i Norge henger det veldig klart eller i

alle de nordiske landene og som i

finansieringsordningen kommunene får en

Ram et rammetilskudd og så prioriterer

de der og det har jo gjort at staten

også må ha noen andre virkemidler i

forhold til

kommunene og penger har jo vært et

virkemiddel mye til å stimulere til å

utvikle nye områder men innenfor

folkehelsearbeidet kan vi si at det

følger lite eller ingen penger med eh Et

annet poeng som er litt viktig å si når

det gjelder dette med flernivå styring

eller multilevel governance som det

heter på engelsk er også at hele

reformen er jo iverksatt innenfor en

sånn new public management tankegang

hvor det er en sånn her målstruktur som

ligger fast og for eksempel Når det

gjelder dette med å utvikle en helhetlig

politikk tvers sektoriell

samarbeid så kan det ofte krasje med eh

andre mål bå det dette med tidsbruk

økonomisk effektiv

og så

videre så dette med at staten har noen

styrings virkemidler gjennom planverket

er en ting men kommune stat kommuner

relasjonen innebærer mye mer enn

det det andre temaet vårt helse i alt vi

gjør er dette med at vi skal fokusere på

det tvers Sektor samarbeidet for det har

jo vært et honnørord i veldig mange år

men ofte vanskelig å få til og det

kanskje ofte staten mer enn kommunene

sin skyld for staten og gjennom

departementene har jo en veldig klar Sil

og struktur og har også en en struktur

overfor kommunene som er veldig Sektor

isert som hvor kommunene får en masse

insentiver fra staten men så skal de

allikevel forsøke å få en og kanskje

disse brevene som staten sender til

kommunene så står det til slutt Ja og så

må vi ha litt mer tekt

samarbeid så det er jo også en det

tredje er jo dette med de kommunale

tjenestene hvordan de skal da få til å

eh å kunne koordinere seg innenfor både

det kommunale eh virkeligheten som ofte

handler mer om å skjære ned enn å å

legge til rette for økt eh eh for økt eh

samarbeid så i dette prosjektet så

eh e har vi hat to

ehm undersøkelser en med spørreskjema

til alle kommunene i 2011 rett før

prosjektet startet og en nå i vår og vi

har også hatt intervjuundersøkelser i en

rekke kommuner nå i

vår så jeg skal først presentere lite

grann fra en artikkel som vi skrev fra

den baseline undersøkelsen om hvordan

kommunene håndterte

eh denne denne her de insentivene kom

dette var altså før loven trått i kraft

men vi hadde hatt disse insentivene i

flere år gjennom eh ulike

stortingsmeldinger og policy dokumenter

eh

Og Ja og det var en en

spørreskjemaundersøkelse til eh alle

kommunene som første og det som var i

2011 12 var jo at det var en ganske stor

forskjell mellom hva kommunene mener var

viktig Og hva staten kommunen er viktig

Det som er viktig i Norge er at

folkehelseloven er del av en større

reform som heter samhandlingsreformen

som også endrer på altså kommunene skal

ta en større ansvar for pasientene i som

ble utskrevet fra sykehus den reformen

følger det penger med så i kommunene i

hvert fall i 2011 så var det veldig mye

mer fokus på den delen enn den andre

delen og det var også der det var penger

eh og samtidig så var det at kommunene

hadde kanskje i Skal vi se Det var

den Ja At vi ser at det var en Nei nå

tøys jeg her Det var den Ja skal vi se

et må gå tilbake til den Ja at at dette

med levevaner og det som heter Friskliv

var på en måte Det som var i fokus

veldig mye da i

2011 og det var veldig få kommunene som

hadde fokus på på de sosiale

helsedans vi sendte ut en ny

spørreskjemaundersøkelse i vår og det

jeg må si at den har vi altså bare for

en to uker siden begynte å se på Så vi

har veldig Vi har ikke klart å lage

sammenlignende tall for de spørsmålene

var litt sånn annerledes men jeg skal si

litt om den nye mens hovedkonklusjonen i

den første var litt i 2011 var ganske

pessimistisk at noe av signalene som var

kommet fra de eh og det

stortingsmeldingen fra 2007 om utjevne

sosiale helseforskjeller og

fylkeskommunes rolle var var ganske Hva

skal vi si litt

pessimistiske så ser vi nå at det ser ut

som det er en Prosess på gang i hvert

fall på disse holdnings spørsmålene så

sier kommunen at de har endret Fokus at

det tverrsektorielle samarbeidet er

styrket og at det har skjedd en styrking

av kunnskapsgrunnlaget og at folkehelse

integrert i kommuneplanen

Men hvis vi spør mer konkret om hvem som

har utarbeidet en oversikt over

helsetilstanden og positive og negative

påvirkningsfaktorer så er det da under

40% som har gjort det allerede Og mens

nesten resten sier at det er en Prosess

til å starte Eh vi Spør også om

kommunene har etablert tvers aktuelle

samarbeidsgrupper og da ser vi at over

60% har gjort det nå en det som

forskningen virker til og ser ut til å

ha veldig stor betydning det er rollen

til

folkehelsekoordinatoren og ikke bare

folkehelsekoordinatoren veldig mye Hvor

folkehelsekoordinatoren er administrativ

plassert er det oppe rådmannen stab der

hvor planen utvikles og politikken

utvikles eller er det nede i

organisasjonen i helsetjenesten har de

en stor stillingsprosent eller kombinert

de det med andre for eksempel

helsetjeneste tiltak Eh vi ser det at

det er altså ganske mange flere eller

10% flere som har en

folkehelsekoordinator i dag enn det

hadde før men hvis vi ser på hvor de er

plassert så ser vi fortsatt at det er

helsetjenesten som har hvor det flest

som er plassert og at det er da bare

drøy fjerdedel som er

eh administrert hos Rådmann stap og få i

noen av de andre eh når det gjelder

sosial ulikhet i helse så svarer i grunn

de fleste at dette er et prioritert

område Men vi vet Ena ikke På hvilken

måte eller hvilken sånn tiltak eller åt

gjerder som som gjøres og så vi ser at

det aller mest når det er innenfor

folkehelse og forebyggende så er

innenfor

helsesektoren

Eh det for å oppsummere Så langt så kan

vi si at det synes å være en del

positive utviklingstrekk i kommunene Det

er Stadig flere kommuner som ansetter

folkehelserådgiver eller

folkehelsekoordinator og det tvers

Sektor alle samarbeidet synes å være

utvikling eh Men vi vet ikke hvor sterke

Disse føringene er og hvor forpliktende

dette samarbeidet er og på Hvilket Nivå

Det er det er noe vi skal begynne å

analysere nærmere eh loven har lagt

sterke føringer på kommunene om

integrering i kommune planen og Dette

ser det ut som kommunene tar veldig på

alvor De har også fått en del

hjelpemidler når det gjelder dette i

form av helse oversikter som de selv kan

finne ut av som Folkehelseinstituttet

har stilt rådighet og det vi lurer på om

vi kanskje er litt vanskelig å si med

det foreløpige analysene om dette her

samrøret mellom Friskliv og folkehelse

holder på å løse litt opp for dette som

heter Friskliv i Norge eh eh er altså et

en

helsetjeneste mens folkehelsen er jo det

som skal foregå i de andre

sektorene så det mener vi er en av de

viktige tingene vi må analysere nærmere

Vi har også De kvalitative dataene og

det vi ser at de kommunene som har

forstått dette De for de så er det helt

selvsagt at Friskliv og folkehelse er to

ulike

inngangs skal vi si porter til til

helse eh og det vi også tenker at dette

med at vi har dette sterke kommunale

selvstyret vil bety veldig mye at

kommunene vil utvikle seg ulikt Tror vi

foreløpig ser det ikke ut som at det er

de fra den første undersøkelsen de

kommunene med de største sosiale

ulikhetene som eh mest satser på

folkehelse det er ofte små kommuner

mindre kommuner hvor det er lett å få få

til et samarbeid som kanskje har en lang

tradisjon for det i i Norge så er det de

store byene hvor det er de største

sosiale skilnadene mens denne

forståelsen av at at sosial ulikhet i

hels med opp agender eh Den er ikke

alltid til

stede og så er det også til slutt tenker

jeg at det som kan bli veldig viktig det

er jo dette med at hvis det er sånn at

staten mener eller regjeringen mener at

folkehelse skal være et høyt pri tekt i

et eh ansvarsområde Hvor hovedmålet er å

utjevne sosiale helseforskjeller Da

tenker at vi trenger flere insitament

også overfor eh

kommunene

Takk Du kan

vente hvis det er tusen takk til deg eh

hvis det er noen korte spørsmål så kan

vi åpne for

det der var det

en Ja det er Guri Rud kommer fra

fylkesmann i Opland og sa tilsyn nå på

folkehelseloven det som er litt

interessant å se hvordan det virkelig er

der ute og ikke den dere ser jo det vi

har forskningen men oss ser jo sånn

hvordan virkelig er der og og og det

også har kommet fram til nå sist og som

besøkt en kommune var at de er i gang og

de vil satse på folkehelse men det er

litt vanskelig for dem å å St å stokke

kortstokken Hvordan skal oss organisere

det Og hvordan skal oss gjøre det så jeg

tenker fra sånn fra litt sånn overfor

fra fylkesmann rolle og for myndighetene

sin rolle så tenkte jeg kanskje at en av

virkemidlene kan være på en måte

hjelpe litt kommunene hvordan de kan

organisere seg Fordi at det mye de vil

satse på folkehelse og de men også de f

blant annet ha tilsyn med de med

helseoversikt og de det er jo mange som

ikke har startet med den helseoversikt

sin men de har en god del oversikt over

sin helse og da kunne få organisert deg

opp i en helseoversikt som de kan da kan

bruke men også viser kommunen at de kan

bruke det det til så mye ikke bare til

det for oversikt over folkehelse og

folkehelse men også se det opp mot

dømmes økonomi og prioritering av tiltak

det tenker jeg at og tenker kommunene i

hvert fall sånn som oss har sett det må

få hjelp til å se den folkehelseloven

til det den er verd

og så jeg tenker at fra myndighets siden

Kanskje kan ta det inn i Trondheims

erklæring og at at oss som myndighet må

hjelpe kommunene til på en måte å se

folkehelse i et bredere perspektiv Da

kan f lov Ja veldig kort og så TR Ja

veldig kort og det er når vi går inn i

disse kvalitative studiene våre i

kommunene så ser vi det At kommuner som

kanskje har jobbet med tilsvarende eh

prosjekter eller tiltak eller satsninger

for

eksempel sunne kommuner eller nærmiljø

prosjekt De er mye mer der de ser det

umiddelbart på sett og vis sånn at det

er en sånn Det der er med s jeg er enig

med det at det er en læringsprosess på

sett og vis Men det er det hvis de

ansetter en 20% folk helsekoordinator

som skal koordinere det med

frisklivssentral eller helsesøster så

har de på sett hvis ikke skjønt det så

vi har sett at disse

folkehelsekoordinatoren kan virkelig

være nøkkelpersoner i den her pådriver

rollen Ja og jeg vil bare føye til dette

for det ser også for at folkehelse skal

ligge til Rådmann og det er greit det

Det skal ligge til Rådmann for det Skal

forankre i ledelsen Men det som er at

det må være noen der til å organisere

det praktiske og få samlet Opp de

dataene og samlet dem eventuelt etter

hvert i et oversikts dum så oss har og

som du sier at kommunene har jo selv de

skal jo organisere sin organisasjon selv

og så har egentlig ikke noe med det å

gjøre men også sett at Behovet for

faktisk for en folkehelsekoordinator

utifra statistikk og samle data og det

der ikke ut mot frisklivssentral og og

brukerbehov

van